Det er ingen hemmelighet at griser krever jevnlig bading og smøring - både med olje og fuktighetskrem. Jeg derimot har vært veldig lite flink til å følge opp dette. Grunnen: det er sånn tiltak. Olga hater ikke å bli dusjet, vasket, smurt inn og tørket, men av en eller annen grunn er det en skrekkopplevelse å gå lenger inn på badet enn akkurat rett innenfor døra og av og til kan det være en jobb i seg selv å bare få henne inn på badet. Vel, egentlig er det ikke så rart. Det er et glatt gulv og hun husker vel de gangene vi putta henne i badekaret som liten. Før har vi, altså jeg og pappa, også presset henne lengst mulig inn på badet for å dusje henne.

I dag var jeg alene om jobben, og det å presse en sta gris på nærmere 50kg er ikke lett. Derfor måtte jeg finne en bedre og enklere løsning for oss begge. Løsningen ble å kaste ut alt som var mulig og det som var i veien. Olga sto på sin vandte plass ved døra og jeg dro med meg dusjhodet/dusjslangen (eller hva det heter!) så nærmere grisen jeg kunne og spylte så både gris, døra og gulvet ble klissvåt. Vasket henne med utvannet grønnsåpe, skrubbet henne og spylte henne før jeg oljet henne inn med babyolje. Nå er hun ren og pen og myk hud og bust :)

Det gikk jo kjempelett i dag, og grisen har som sagt ikke noe imot å bli dullet litt med. Derfor har jeg bestemt meg, for grisens beste, at dette må jeg bli mye flinkere til å gjøre jevnlig.

Om vinteren er hun fryktelig tørr i huden og det er fælt å se på henne. Flasser og greier og er helt for jævlig. Så jepp, jeg må ta på meg skylda og begynne å ta ansvar. Så til dere andre som har gris og som leser dette; ikke undervurder hvor viktig det er med jevnlig bading og innsmøring av grisen - uavhengig av størrelse og vanskelighetsgrad. Dette er noe av jobben som følger med det å ha gris og grisen fortjener det.

Tørr i huden i januar:



Nydusjet i februar:

I dag var Nomis debut i utstillingsringen - en dag jeg har grugledet meg til. Jeg har òg vært litt frem og tilbake på om jeg skulle gå med henne i ringen eller om pappa skulle få æren, og det endte til slutt at pappa fikk æren.

Å være på utstilling med Nomi er ikke noe problem i det hele tatt. Hun tar ting med knusende ro og er ganske enkel å ha med gjøre. Allikevel må vi være på plass relativt tidlig, bare sånn at Nomi ikke er mer i leke og hilse-humør enn vise-seg-frem-i-ringen-humør.

Uansett. Dagen i dag gikk som forventet - sånn kort fortalt. Det var to engelske bulldoger påmeldt, Nomi 4 mnd og Leah 7 mnd. Nomi gikk inn i ringen med pappa, stilte seg opp fint, ble tatt på av dommeren uten noe problem, gikk som en dass i ringen med hodet nede hele tiden og fikk en kjempefin kritikk - som lyder som følger:

• Herlig bulldog. Fint hode. Meget gode proposisjoner. God overlinje. Flott benstamme. Beveger seg godt.
  

Så var det tid for å møte Leah i ringen. De gikk rundt, stilte seg opp, gikk rundt, gikk rundt, gikk rundt og stilte seg opp. Så etter litt spenning, ble det Leah som ble BIR (og 3.BIG forøvrig). Det skulle bare mangle at Leah vant ettersom hun er eldre, mer utviklet, flinkere til å gå og stå og er vel hakket bedre enn Nomi sånn eksteriøsmessig - vil jeg tro :)







Jeg og pappa (og mamma og Erik som vi klarte å dra med oss) var stolte over Nomis debut og syntes hun faktisk var veldig flink. Vi ser jo det at vi trenger å trene på det å gå i ringen og at Nomi må kunne det å vise seg frem og showe litt :) Nå gleder vi oss bare til neste valpeshow :)

Ellers har vi hatt besøk av Jan Arne og dvergpincheren hans Wimsy i helgen. Noe som var riktig så koselig, så får vi bare håpe at det ikke går like lenge mellom hver gang.





















Han og Wimsy hadde forøvrig også sin debut i utstillingsringen i helgen, og jeg må bare få si hvor utrolig tøff jeg synes han var som bare kastet seg ut i det. Han hadde, som jeg forsto, aldri vært å sett på valpeshow/utstilling før en gang. Så all ære til deg for at du turte og fordi du og Wimsy var så flinke i ringen. :D

I dag fyller kosegrisen min hele tre år - noe som er ingenting hvis det er slik at de kan bli nærmere 20-25 år. Med andre ord har jeg forhåpentligvis mange, mange, mange herlige år igjen sammen med Olga.

Som jeg har sagt før, så er det mange jeg kjenner og vet om som har sagt at de ikke ville valgt gris som kjæledyr hvis de faktisk visste hva det innebar. Jeg mener det motsatte. Selv om det er krevende på lik linje med en hund og krevende på en helt annen måte enn en hund og det gir deg noen begrensninger, så ville jeg aldri valgt annerledes.

Javisst kan hun det å gi meg noen gråhår og virkelig presse mine grenser, men hun er mest god og det overgår alt annet. Jeg kan sitte å se på henne og bare føle den gleden og kjærligheten jeg har for henne. Og den visshet om at hun trenger meg på en annen måte enn de andre dyrene, gjør at jeg ikke kan svikte henne og forlate henne.

Og jeg trenger henne!

For noen dager siden var det jo sånn at månen var 42,noe nærmere jorden enn vanlig, og av den grunn ble mye større. Hva er ikke da mer riktig enn at far kjøper seg stjernekikkert for anledningen og at han og jeg går ut for å titte på månen. Han titter på månen med sin stjernekikkert, mens jeg står ved siden for å prøve og knipse noen bilder av månen. Vel, det gikk så som så med bildene, men det var gøy å prøve og det var skikkelig kult å se på månen så nærme som vi kunne. Noe som også er skikkelig kult, er at hvis jeg kjøper meg sånn mellomring kan jeg bruke stjernekikkerten som linse/objektiv til kameraet mitt :)