Klokken halv to i dag var jeg, pappa og Nomi å finne i en park ved Nedre Leirfoss - der var det nemlig bulldogtreff. Jeg var utrolig spent før vi kom dit, og jeg var utrolig spent når vi var der. Det var skikkelig gøy å treffe på andre bulldog'er og andre bulldogeiere, og oppleve bulldogmiljøet.

Vi, jeg og pappa altså, er blitt tatt veldig godt i mot allerede fra første stund, og bulldogfolk har jeg inntrykk av at er veldig vennlige, gjestfrie og enkle å komme i kontakt med. Nesten som om det er one big happy familiy. Eller stor og stor, slik jeg har forstått det finnes det visst bare ca 15 bulldog'er i Trondheim elller noe, og da har gjerne enkelte gjerne både to og tre bulldog'er liksom. Men jeg trives veldig godt med rasen og jeg trives veldig godt i miljøet. Det kan virke som om det er akkurat det rasemiljøet jeg var ute etter. Så thumbs up for det :)

Ni bulldog'er var det på treff i dag, og Nomi var selvsagt den yngste. Lille selvsikre bulletroll stilte opp med en tøff-i-trynet-faktor, men gav seg rimelig kjapt da det stod fire-fem buller over henne og fortalte henne pent, men direkte at det er ikke bare bare å komme her med den innstillingen. Etter det gikk det rimelig smooth, og hun kom overens med alle. Lekte med de andre større valpene på 5 og 10 måneder og så ut som hun riktig koste seg der. Jeg, for min del, gleder meg kjempemasse til neste treff allerede.

Etter treffet var vi noen få som dro hjem til Idunn og Jan Egil for drikke kaffe, spise kake og prate litt mer. Kjempehyggelig var det også, men jeg og pappa ble der ikke så lenge som vi skulle ønske ettersom vi skulle videre til Erik sin fotballcup. Men vi får håpe at det ikke ble siste gang















Etter treffet, mens vi var til Idunn, fikk vi hjelp av Hildegunn og Asbjørn til å stifte ørene til Nomi. (Nei, det er ikke så drastisk som det høres ut til. Det er sånn medisinsk stifting som ikke gjør vondt at all, Nomi giddet i alle fall ikke å reagere på det. Verken når det ble gjort eller etterpå.) Nå er i alle fall Nomi og ørene hennes mye finere og mer korrekt enn de var. Vi skal allikevel tilbake en gang før jul for å se hvordan ørene ligger an og for å stifte på nytt. Både jeg og pappa må legge oss helt flate og si at vi har null peiling, og er derfor veldig avhengig av hjelpen deres - i alle fall på dette området og det eksteriøsmessige. Så tusen takk for hjelpen :)

Før-bilde:


Etter-bilde: