Sosialisering og miljøtrening er noe det har blitt lite av med tanke på Nomi. Enda hun er den som virker til å ha trengt det mest av de hundene jeg har. På grunn av kulda har vi vært veldig lite utendørs, og de gangene vi har vært ute har vi bare vært i nabolaget. Jeg har prøvd og tatt henne med de flester steder når muligheten har bydd seg.

Jeg hater å ha vintervalp nettopp fordi det er ekstremt ubeleilig å ha valp da. Man går glipp av mye sosialisering, trening og miljøtrening, og det uansett hva folk mener om at er hva man gjør det til. Det er mye færre hunder og mennesker å møte på, ettersom de aller fleste, inkludert deg selv og valpen, er ute kun det som er nødvendig.

Allikevel er det ikke til unngå å tenke på at jeg gjorde jo så mye mer med Nika når hun var valp, og hun er jo også en vintervalp. Jeg prøver jo å gjøre det samme nå også med Nomi, og jeg har jo til og med bedre tid og overskudd nå en da på grunn av jobbsituasjonen. Jeg velger å tro at mye kommer av den sprengkulda som har vært. Hvem gidder vel å være ute og oppsøke mennesker, dyr og steder når det har opp mot 15-20 minusgrader? =/

Jeg og Nomi har jo allikevel opplevd noe. Blant annet var vi jo på hundetreff på Brundalen, bulldogtreff, valpeshow og på lørdagen busset vi til byen for å kjøpe noen hundetinger - noe som gikk strålende forresten. Jeg blir derimot ikke riktig klok på denne hunden. For i ene øyeblikket kan hun virke litt skvetten, om det er alderen eller ikke vet jeg ikke, men i neste øyeblikk virker hun mentalt sterk og uredd og tar alt på strak arm uten en eneste bekymring. Hjelpes, for en komplisert hund :roll:

Naboen har også en vintervalp, en hvit storpuddeltispe som er bare noen uker yngre enn Nomi. De har både hilst på hverandre over gjerdet og lekt sammen. Her om dagen klarte ikke Bianca å stå i mot fristelsen når Nomi og Kira var ute i hagen og lekte, så hun hoppet like gjerne over og ble med i leken :)