I dag fyller kosegrisen min hele tre år - noe som er ingenting hvis det er slik at de kan bli nærmere 20-25 år. Med andre ord har jeg forhåpentligvis mange, mange, mange herlige år igjen sammen med Olga.

Som jeg har sagt før, så er det mange jeg kjenner og vet om som har sagt at de ikke ville valgt gris som kjæledyr hvis de faktisk visste hva det innebar. Jeg mener det motsatte. Selv om det er krevende på lik linje med en hund og krevende på en helt annen måte enn en hund og det gir deg noen begrensninger, så ville jeg aldri valgt annerledes.

Javisst kan hun det å gi meg noen gråhår og virkelig presse mine grenser, men hun er mest god og det overgår alt annet. Jeg kan sitte å se på henne og bare føle den gleden og kjærligheten jeg har for henne. Og den visshet om at hun trenger meg på en annen måte enn de andre dyrene, gjør at jeg ikke kan svikte henne og forlate henne.

Og jeg trenger henne!