På Facebook

 

Lastet ned fra Facebook

 

Det opprinnelige bildet

 

Dessverre er Flickr også med på å redusere bildekvaliteten litt, så man ser det kanskje ikke like godt. Men Facebook føkker opp bildekvaliteten på bildene enormt, og mer enn hva som vises her.

Fy Facebook!

En labrador trenger ikke så mye pelsstell akkurat. Litt børstning nå og da kanskje, og gjerne litt oftere i røytetiden. Gjerne et bad i røytetiden også for å få av mest mulig pels, ellers kun ved behov. Jeg trenger å gjøre svært lite med Kira. Det er ikke ofte på 5,5 år hun har blitt badet, da har det vært fordi hun har rullet seg i noe dritt eller fordi jeg plutselig fikk akutt lyst. Kloklipp er en selvfølge at må gjøres, her også ved ved behov. Jeg må klippe de oftere på vinteren enn sommeren da de på sommeren slites naturlig. Jeg synes labrador er en lettstelt rase.

Men det som lett lar seg glemme, er potehårene. De må faktisk trimmes innimellom og det er jeg ikke alltid så god på å huske. Det er faktisk en del pels også.

Er ikke stor å si om dagen i dag, sånn egentlig. Jeg var verken med å henta Nomi eller har henne hos meg nå, så all informasjon om henne kommer fra mamma og pappa. Men det jeg har fått vite er at hun i alle fall lever etter narkosen og det jeg ikke vet er om narkosen gikk bra uten komplikasjoner. Klokapselen er i alle fall fjernet og hun skal gå med bandasjen i to dager, gå med skjerm etter behov, ta smertestillende i fem dager og få penicilin i to uker tror jeg det var. Etter at bandasjen blir tatt av, så skal hun gå med potesokker. En til innendørsbruk og en til utendørsbruk, dermed må vi gå til innkjøp av potesokker for det har jeg faktisk ikke. Om èn uke skal vi på kontroll, og jeg håper selvsagt at dyrlegen da sier at alt ser bra ut. Den tid, den sorg.

Jeg vet ikke om det er nødvendig eller ei, men siden vi skal på utstilling om en månedstid ba jeg veterinæren skrive ut en veterinærattest sånn i tilfelle. Jeg vet ikke hvordan kloa nå ser ut,  om det vises og om det er noe en dommer eventuelt vil kicke på. Om hun halter, så er jo det selvsagt en annen sak og ikke noe en veterinærattest kan hjelpe oss med. Men det tror jeg ikke blir noe problem.

Hver gang jeg er inn til dyrlegen priser jeg meg lykkelig over at jeg har forsikring på dyrene mine. Jeg kan ikke fatte og begripe de som velger å ikke ha det eller de som setter av penger og lager seg en bufferkonto. Det er en vanvittig økonomisk trygghet å ha det, og jeg synes det er bedre å betale inn til et forsikringsselskap hver måned enn til en bufferkonto som lett kan fristes til "misbruk". I dag ble summen på rundt 2200kr hvor vi betalte rundt 1100kr. Medisinene kom på hele 600kr (!!), men heldigvis får jeg 10% på både den summen og summen i går.

Forresten så var hun mindre hyggelig damen fra i går også der i dag, men i dag var hun faktisk litt hyggelig. Da hun kom igjen på venterommet og så Nomi sa hun med en hyggelig tone: "Neimen, kompisen fra i går jo". Så da får jeg bare tro at hun kanskje var litt stressa i går og at det gikk litt "hardt utover oss".

Jeg hadde noen ærend på formiddagen på sørsia av byen og dro i sammen slengen en tur hjem til mamma og pappa for å se hvordan det sto til med Nomi. De hadde vært flink til å rense og passe på kloa til Nomi kvelden før, men allikevel var det blitt veldig betent og kloa så stygg og vond ut. Det viste seg at ikke hele klokapselen var revet, kun litt av den. Jeg prøvde å sette poten i grønnsåpevann for å få ut betennelsen, men det funka ikke helt som jeg hadde tenkt og Nomi syntes det var fryktelig vondt når jeg dreiv å fiklet borti kloa. Hun var også veldig rolig og slapp, og det var hun visstnok i går kveld også. Noe som ikke ligner henne i det hele tatt. Så jeg bestemte at hun måtte inn til dyrlegen så vi fikk fikset det her med en gang og rett fra starten av.

Etter at jeg og pappa var ferdig på jobb dro vi til dyrlegen med Nomi hvor det eneste dyrlegen kunne gjøre i dag var å bandasjere henne, putte på henne en skjerm, gi henne sprøyte med smertestillene og antibiotika og fortelle oss at vi må tilbake dagen etterpå for å legge henne i narkose og fjerne hele klokapselen. Til tross for at jeg er fullstendig klar over faren med narkose og spesielt når det kommer til en rase som bulldog og at det egentlig er bare rett og rimelig at dyrlegen informerer farene og bekymringene rundt, syntes jeg der og da at det var ganske dårlig gjort å skremme meg slik. Som om jeg ikke var nervøs nok fra før liksom.

Igjen, så sier jeg takk og lov for forsikring, for dette ble mye dyrere enn hva jeg hadde trodd det skulle bli. Bare dagens utgift ble på 1300kr, hvor den bandasjen deres kostet rundt 250kr! Jeg klarer ikke helt å la være å tenke på om det var en nødvendig dyrlegetur eller om det ville blitt bra av seg selv med litt rens og stell av oss, eller om det er nødvendig å fjerne klokapselen eller om den ville blitt bra av seg selv etter lit pleie.

Og ja! Jeg må fortelle om den frekke dama som var på venterommet samtidig som oss. Fra vi kom inn døra så hun kun på Nomi og da jeg skulle veie henne og vekta viste 23kg hører jeg hun utbryter et "oi!" med negativ tone. Tenkte ikke så mye over akkurat dèt, men så oppdaget Nomi hunden hennes og ville bort for å hilse på. Den sto langt unna og Nomi hadde ikke sjans til å nå bort. Jeg holdt selvsagt Nomi igjen, men hun ble litt vel ivrig og begynte å lage sånne ekle sutrelyder som gjør når hun ikke får det som hun vil, samtidig som hun dro i båndet. Jeg holdt henne fortsatt igjen og hun hadde fortsatt ikke sjans til å komme i nærheten av hunden som ble holdt av en annen person. Da snur den damen, som forøvrig står nærmere oss, seg mot Nomi og sier med sur og negativ stemme: "du får ikke hilse på den hunden om du vil eller ei - og ikke meg heller!". Jeg ble paff og tenkte mitt om at hun hadde vel ikke så mye til overs for hunder/raser som Nomi, men mente at hun allikevel kunne vist såpass respekt at hun holdt kjeft om det. Det var ikke akkurat noe fare for at de to kom til å komme borti hverandre eller kom til hilse på hverandre liksom.

I dag dro jeg, Kira, Nika, Marie og Tarik til byen for en vårlig søndagsvandring med frislipp på Marinen. Før vi kunne begynne vandringen møtte jeg pappa på Torget for å bytte ut Nika med Nomi slik at Nomi fikk være med på lek og moro med likesinnede og Nika fikk dra på ferie til bestemamsen og bestepapsen sin. Nomi hadde som vanlig mye energi og lek som skulle ut, så vi satte kursen mot Marinen hvor vi håpet at det var mulig å slippe de før vi gikk videre.

Alle tre hundene løp og lekte godt i lag, Nomi løp etter Kira og Tarik løp etter Nomi. Tarik er nemlig glad i Nomi han, ingen skal påstå at han går kun etter utseende i alle fall Tarik var en stund så opphengt i Nomi at han glemte å se seg for og ramlet uti Nidelva. Et morsomt øyeblikk helt til jeg og Marie bare så ringer i vannet og ingen Tarik som prøvde å komme seg opp. Da ble vi litt redd for at han falt langt, slått seg og lå bevisstløs i vannet, så vi sprang som galinger mot kanten. Det ble plutselig morsomt igjen når vi ser en stk Tarik som står på steiner i vannet klamret til kanten. Han klarte ikke å komme seg opp og gadd ikke å gå bort til Marie som hadde flyttet seg til et sted hvor han kunne lett ha kommet opp. Da var det bare å løfte han opp, heldigvis er han en lett hund

Jeg og Marie sto og lo mens hundene begynte med løpinga si igjen. Nomi vet ikke helt at hun er en bulldog og at hun ikke er like lett og ledig som Kira og Tarik, så hun dreiv å fløy etter som en galing over steiner og hindrer og var alt annet en fryktløs og forsiktig med hvor hun sprang og hoppet hen. Flere ganger måtte jeg be henne være forsiktig. Vel, enden på visa var at Nomi klarte å skade seg - selvsagt! Marie oppdaget Nomi haltet litt på bakfoten og når jeg sjekket bløddet det endel fra poten hennes. Det så ut som en klokapsel var revet av og med tanke på at hun haltet og at turen videre var på hardt underlag var det bare ringe pappa og be han komme å hente henne. Nomi var ikke så veldig klar over skaden sin, hun løp og lekte som ingenting og lagde mange røde flekker i snøen. Så mens vi ventet tok vi frem frisbeen og lot hundene leke med den. Kira gadd bare å bli med litt, mens Nomi og Tarik dreiv å styra på. En kul leke synes de begge, men vi kan vel si at Nomi var ikke så flink til å dele.

Nomi følger nemlig disse reglene hun, bortsett fra regel 11:


Bildet funnet på Facebook

Pappa kom og hentet en noe motvillig Nomi og vi andre kunne dra videre på byvandringen vår. Turen videre gikk langs Nidelva, over Gamle Bybro og til Bakklandet. Der sto vi og vurderte om vi skulle gå opp den lange og tunge bakken opp mot Festningen eller fortsette på Bakklandet. Vi fortsatte på Bakklandet vi, og gikk langs Nidelva mot Trondheim Spektrum, videre til Ila og så til Torget igjen. Langs Nidelva var det endel gøyale ender vi ble stående å se på (og prate til ). Noe som, utifra blikkene til forbipasserende, ikke er så veldig normalt.

En fantastisk tur hvor jeg fikk sett litt mer av byen min som jeg tydeligvis ikke kjenner så godt. Fikk også en liten akutt følelse over hvor koselig det kunne ha vært å bodd i byen.