Jeg heter Stine og bor i Trondheim hvor jeg jobber som barne- og ungdomsarbeider på SFO.Etter at vi måtte avlive vår første hund i 2003, en golden retriever ved navn Kaisa, forstod jeg først hva en hund betydde for meg. To hele år med sorg og lengsel etter hund gikk før vi endelig fikk hund i hus igjen. Rasen denne gang var en nydelig sort labrador retriever som vi hentet i Gøteborg hos Lorca's Kennel.
Jeg har aldri vært en person som har vært helt vill og gal etter å gå tur med nabolagets hunder eller passe andres dyr i oppveksten min, men jeg har alltid vært over gjennomsnittet interessert i dyr. Det forandret seg. Jeg ble helt vill og gal, og jeg har vel også tråkket over grensen til det ekstreme.
Med Kira blomstret hunde- og dyreinteressen for fullt og jeg hadde "funnet" meg selv. Ved en ren tilfeldighet egentlig, endte jeg opp med en minigris i påska 2007. Jeg og familien min kom over en omplasseringsgris og vi ble litt fascinert av dette dyret. Vips så sto jeg der som minigriseier og Olga Pamèla var et faktum.
Drømmen om en hund til meldte seg, og denne gangen var det en hund av liten størrelse som var aktuelt. I utgangspunktet var det chihuahua jeg så etter, men så kom jeg tilfeldigvis over ei tispe jeg bare falt pladask for og drømmevalpen ble en blanding mellom chihuahua og coton de tulear. I 2008 kom miniatyrblandingshunden Nika inn i livet mitt.
Pappa introduserte meg for engelsk bulldog. En rase jeg hadde mange fordommer mot - helt til jeg ble kjent med rasen. Så da stod vi der midt oppi planlegging av det som først og fremst skulle bli pappa sin hund, men som endte opp med å bli begge to sin. Nomi kom i hus i 2009 og har tatt oss alle med storm. Engelsk bulldog er en rase som engasjerer meg, og som har krøpet langt inn i hjertet og grodd seg fast. Etterhvert kom det planer om oppdrett, og i 2009 ble kennelnavnet mitt godkjent; kennel Nalani. I 2013 hadde jeg mitt første kull.
Katt er noe jeg også har ønsket meg, men på grunn av bosituasjonen min var det uaktuelt. I 2010 skjedde det en forandring som gjorde at jeg kunne skaffe meg katt og så sto jeg der som stolt eier av huskatten Polly. Jeg fikk også oppfylt et annet ønske da det i 2011 ble født en nydelig ragdoll hos Dixie Dolls Ragdoll som jeg var så heldig å bli fôrvert til. Med de to kattene, er kattegalskapen sluppet løs, og jeg kommer til å ende opp med minst tjue katter den dagen jeg er for gammel til å eie hunder.
I tillegg til hund, katt og minigris har jeg hatt burdyr av ulike arter.
Både hamster, dansemus, undulat, fisk og kaniner. Kaninene var to
dvergveddersøstre fra Lyngheim's kaninstall som jeg fikk i hus sommeren 2006
og som ble litt over sju år gamle. De fikk navnene Hakuna og Chikki, hvor
Chikki egentlig var Erik sin.I oktober 2006 skjedde det noe meget spesielt, Theodor kom flygende inn i livet mitt. Han fant jeg ute en dag jeg var på jobb. Han var pjuskete, sulten, tam og veldig kontaktsøkende. De større fuglene jaget han rundt om, og før jeg visste ordet av det hadde jeg en undulat på skulderen min. Det ble hengt opp lapper i nærområdet, på butikker og det ble lagt ut annonser på nett, men eier var ikke å finne. Så det endte det opp med at han ble boende hos meg, og en mer fantastisk undulat tror jeg ikke finnes. Dessverre gikk Theodor bort etter en stygg ulykke i august 2010. Vi fikk nesten fire år sammen og han er dypt savnet hver dag.
I
2007 kjøpte jeg med et dverghamster som fikk navnet Toxic, så ble
dverghamsteret Poison kjøpt noen få dager etter. Ikke lenge etter disse to
kom i hus, kjøpte jeg meg dansemus - Java, Cleo, Ninja og Vikki. De levde
ikke lenge på grunn av sykdom.Har også hatt dansemus tidligere, Suzi, Vivi og Ninni. Suzi fikk jeg som julegave en gang i tiden og hun ble faktisk hele fire år. Jeg har også hatt en blå kampfisk som het James. Og familien har hatt et større akvarium i flere år tidligere, hvor mine to fisker der var to åler.
Nå er det hovedsaklig hund og engelsk bulldog jeg driver på med, med en
liten drøm om å få til et kvalitetsoppdrett med tiden.Allikevel er hundene
(og kattene) mine først og fremst kjære familiemedlemer som skal leve godt
sammen med meg fra begynnelse til slutt.
Det må sies at alle i familien er kjempeflinke og hjelper meg og
stiller opp for meg og dyrene når det trengs. Jeg er evig takknemlig for at de er så tålmodige som de er, og at de ser
hvor mye dyrene betyr for meg. Så tusen takk, jeg setter uendelig stor pris på det ('',)
Kontakt meg om det skulle være noe.